Fagkritisk dag 2016

Først av alt: tusen takk til alle som bidro til en vellykket og lærerik dag! Vi i fagutvalget var veldig fornøyd med programmet vi hadde satt sammen, og det viste seg å leve opp til våre forhåpninger og forventninger. Det ble en dag fylt med viktig informasjon og interesante perspektiver på temaet fremmedspråk og oversetting.

DSCN0013

Jan Jacob Hoffmann, stipendiat i engelsk litteratur ved UIB holdt dagens første innlegg. Han snakket om nedadgående språkferdigheter hos litteraturstudenter, og fortalte oss om hvordan situasjonen er andre steder i verden. Noen universiteter har fortsatt fremmedspråk som opptakskrav ved litteraturstudier, men den generelle tendensen er at man ikke lenger stiller krav om at studenden må kunne et tredje fremmedspråk. Hoffmann mente at et genuint samarbeid mellom fagene og utvekslingsopphold i utlandet kan være en del av løsningen for å få opp språkferdighetene blant studentene.

DSCN0017

Anders Kristian Strand, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved UIB. Strand var veldig fornøyd med dagens tema og hadde mye på hjertet. Han påpekte at i Norge blir faget kalt allmenn litteraturvitenskap, men internasjonalt kalles det gjerne comparative literature, og sammenligning er et viktig premiss. Vi sammenligner blant annet sjangre, epoker, diktere og verk. Den kanon pensum er basert på har ikke endret seg mye de siste 60 årene. Den representerer den store europeiske diktningen, og det stiltes krav på 50-tallet om at studentene skulle lese pensumverkene på originalspråket. I dag legges mange av verkene opp i oversatt utgave. Hva er konsekvensen av å lese en overastt versjon fremfor den originale? Strand hevder at det skjer noe med stilen, metrikken og kompleksiteten når man oversetter til et annet språk. Lyrikk er den sjangeren det er vanskeligst å oversette uten at for mye går tapt, mens romanen i prinsippet er enklere å oversette. Strand mener selv at det er problematisk å undervise med oversatt lyrikk, både for den som underivser og for studentene. Strand snakket videre om kvalitetsreformen, om hvordan denne forbyr språkkunskaper som opptakskrav til studiet, og at dette er problematisk. Strand avsluttet sitt innlegg med sterk oppfordring til å lære et tredje fremmedspråk, da filologisk kompetanse gir jobbmuligheter (også utenfor vårt fagfelt).

DSCN0028

Per Esben Myren-Svelstad, stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU kunne gi oss et litt annet perspektiv på litteratur og språk. Myren-Svelstad snakket om hvordan språket er verktøyet vårt, og noe vi skal bruke i arbeidet vårt etter endt utdanning. Det finnes ingen fasit på hvilket språk man får mest bruk for, man må tenke på hva man vil jobbe med og tilpasse seg deretter. Språk gir oss både nytte og hygge. Fordeler ved å kunne et språk er blant annet økt bevissthet på morsspråket, forstå tvetydigheter, lettere å lære flere språk, det gir kulturkunnskap. Ulemper: ingen.

Ved NTNU har man gjennomgått en fusjon og har nå litteratur og språk samlet i samme institutt. Denne sammenslåingen skulle i teorien bringe med seg mange fordeler, men mangel på ressurser har ført til at mange ideer ikke har latt seg gjennomføre. Det handler dessverre i veldig stor grad om penger og hva man har råd til og ikke. Burde UIB prioritere å bruke ressursene sine på økt språkferdighet? På NTNU har de også innføringsemner i fremmedspråk. Skal man studere enkelte fremmedspråk her ved UIB stilles det krav om visse fag fra videregående. Ikke alle studenter var klar over denne regelen, eller hadde interessen av å lære språk da de var 16. Kunne innføringsfag vært noe for UIB også?

DSCN0030

Claus Huitfeldt, Prodekan for utdanning og internasjonalisering ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, representerte HF2018. Huitfeldt ga oss en kort innføring i hva HF18 går ut på. Prosjektet startet opp i januar 2016, og av den grunn kunne han ikke si så mye spesifikt enda. Kort gjenfortalt går prosjektet ut på å se på mulige sammenslåinger av fag og emner for å spare penger og gi undervisningen økt kvalitet. Vi benyttet anledningen til å legge inn et ønske om å føre litteraturvitenskap nærmere fremmedspråkene.

DSCN0035

Vi avsluttet dagen med en debatt hvor Myren-Svelstad og Strand var paneldeltakere og Hoffmann var ordstyrere. Her fikk de en mulighet til å samle dagens tråder, komme med et oppsummerende innlegg og diskutere seg imellom. Strand kunne berolige oss i salen med at litteraturvitenskapen ikke var et truet fag, og at vi ikke hadde noe å frykte. Men han kunne ikke love oss noe bedre språktilbud med HF18, da ressursene ikke strekker til.

Du finner flere bilder fra dagen på bår facebookside.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s