Faglunsj med Anne Beate Maurseth

Mandag 14. mars arrangerte vi årets første faglunsj. Anne Beate Maurseth, førsteamanuensis ved allmenn litteraturvitenskap, kom til oss for å snakke om den store franske encyklopedien. I underkant av 20 studenter valgte å spise lunsjen sin sammen med oss samtidig som de fikk faglig påfyll.

DSCN0039

Hanne Aune Hansen gledet seg til dagens foredrag.

DSCN0043

Anne Beate Maurseth sammen med leder (Hanne Henriksen) og nestleder (Ommund Eikje) for fagutvalget.

DSCN0050

Maurseth ga oss en kjapp innføring i Europa rundt 1750, om encyklopedien generelt og om dens konsekvenser. Den store franske encyklopedien er et oppslagsverk bestående av 17 bind med tekst og 11 bind med illustrasjoner. Verket er en unik kilde til å forstå 1700-tallet. I europa rundt 1750 var fransk et mye brukt språk, spesielt i de store byene i Europa. Det var det språket de lærde og dannede brukte, og Paris var Europas midtpunkt. Det var store omveltninger i samfunnet, med religionskonflikter og omrokkeringer i de sosiale klassene. Encyklopedien svarte på et behov i tiden, da menneskene etterspurte kunnskap. Leseferdighetene økte blandt folket, og flere ønsket å lære mer utenfor sitt eget fagfelt. Dette førte til et behov for å samle kunnskap og gjøre den tilgjengelig for flere.

IMG_5888

Oppslagsverk var ikke en ny idé. Men tidligere hadde ikke disse vært like generelle som encyklopedien, men heller tematiske. Nå ble «alt» samen og ordnet alfabetisk. Franskmennene hentet inspirasjon fra England. I 1728 fikk Denis Diderot i oppgave å oversette et engelsk opplsagsverk til fransk. Da fikk han en idé om å utvide prosjektet. Sammen med Jean le Rond d’Alembert ble han redaktør for encyklopedien. Men de arbeidet ikke alene. Encyklopedien hadde ca. 4500 subskribenter, nesten 72000 artikler, over 2000 forklarende plansjer, og ble utgitt over en tyveårsperiode. Prosjektet ble så omfattende at det ble en utfordring for datidens trykkekunst. Encyklopedien var opplysninstidens fyrtårn, hvor kunnskap som lys kunne spres ned til folket. Et viktig prinsipp med encyklopedien var at den var rettet mot framtiden, som sitatet på bildet over viser.  De samlet ikke kunnskapen kun for sin egen del, men også med tanke på framtidige generasjoner. Bak konseptet ligger også tanken om å lage kunnskap i sirkler hvor alt henger sammen.

Encyklopedien ble også et politisk verktøy. Verket ble organisert etter de ulike åndsevnene, men teologi var ikke lenger en egen. Kirkens kunnskap ble likestilt med annen kunnskap, noe som vakte sterke reaksjoner. Det at kirken ikke lenger fikk sitt eget felt fratok den sitt privilegie. Teknologisk kunnskap ble også innlemmet, noe som førte til at de tradisjonelle laugene mistet kontrollen over sin kunnskap. Nå kunne «hvem som helst» tilegne seg kunnskapen om håndtverk. Den alfabetisk inndelingen var også en faktor som bidro til at all kunnskap ble likestilt, og ikke hierarkisk. Dette gjorde kunnskapen demokratisk og rettferdig. I artiklene fant man også kryssreferanser, det vil si at artiklene refererte til andre artikler. Under kanibalisme kunne man for eksempel finne referanse til nattverden.

IMG_5897Maurseth avsluttet foredraget ved å vise oss en plansje av strømpestrikkemaskinen. Man bestemmer selv hvordan man vil sette sammen kunnskapen som vises på bildet. Encyklopedien mestemmer ikke dette for deg, og blir med det et verktøy for frigjøring.

Neste faglunsj arrangeres mandag 4. april. Da er det Ellen Mortensen som holder foredrag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s