En kaffe med Lisa Dalby!


I fagutvalgets intervjuserie «en kaffe med … » blir vi bedre kjent med administrasjonen på det humanistiske fakultet. Er en halvtimes kaffeslabberas det man trenger for å komme litt nærmere de O store? Det vil vise seg …

Følg med på serien de neste ukene!

Først ut i rekken er førstekonsulent Lisa Dalby, også kjent bak den populære litteraturbloggen Bokfiol.

 

logo_bokfiol_800pxl

Tekst: Johanna Holt Kleive
Foto: Vera Erichsen Bjorøy

Vi ankommer kontoret til Lisa Dalby med en medbrakt kaffe fra kantina på Sydnes. Hun har nemlig ikke tid til å møtes på kaffibaren som ligger like rundt hjørnet.

Jeg syntes det sier sitt når vi er nødt til å komme på kontoret ditt for å drikke kaffe! Du må vel være en av dem som har mest å gjøre på HF-fakultetet?

–  Det kan være ganske hektisk til tider. Nå i vinterferien er det heldigvis litt roligere, og prøver jeg å ta igjen det tapte.

Lisa fikk jobben som førstekonsulent i august. Hun har enda ikke rukket å innrede kontoret med diverse bøker og personlig inventar. Her er foreløpig bare en pult og en stol, samt en liten seng.

Her ligger altså studentene på divanen og snakker ut om bekymringene sine?

–  Ja, jeg prøver å ha en Freudiansk tilnærming til det hele, sier Lisa og ler.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

Oi, det er vanskelig å oppsummere. Men akkurat nå timeplanlegger jeg for neste semester. Det vil si at jeg setter opp timeplaner som virker ålreit. Dessuten planlegger jeg alle eksamener. Ikke minst besvarer jeg spørsmål fra studentene. Femti prosent av tiden, om ikke mer, går til å besvare spørsmål. Hver dag får jeg masse mails, og så kommer det selvfølgelig mange studenter innom på kontoret.

Du kan ikke bare lukke døren og si «nei, jeg har for mye å gjøre?»

–  Haha, nei. Det hadde tatt seg ut om jeg sa at «jeg blåser i om du har angst for eksamen, jeg hakke tid!» Det er jo studentene som gjør jobben min interessant. Å snakke med studentene, hjelpe dem frem … Jeg er opptatt av at flest mulig skal komme innom kontoret her. Programmene på universitetet kan fylles opp med så mye mer enn det man ser med det blotte øye. Dessuten er det vanskelig å orientere seg om alt. Det er veldig fint å kunne hjelpe studentene frem i jungelen.

Hva er en typisk problemstilling som går igjen hos studentene?

– Arbeidslivet er en gjenganger. Utdannelsen ender jo ikke i én bestemt tittel eller jobb. Du kan ikke gå gjennom stillingsannonsene på finn og finne en stilling som passer perfekt for deg. I tillegg til utdannelsen kreves også en personlig interesse og ett engasjement utenfor utdannelsen. Man har ansvar for å forme utdannelsen til å passe forskjellige stillingsutlysninger.

Når studenter kommer innom og spør meg om hva de kan bli, er det vanskelig å gi konkrete svar. Med mindre du vil bli lektor da. Det er det enkle svaret. Det er jo ikke enkelt å bli lektor, men det har en klarere retning. Ellers er det mange som vil jobbe i forlag eller bli forfattere. Og da er det naturligvis enda vanskeligere å gi konkrete råd.

Var du opptatt av å ha konkrete mål som student?

–  Tja. Da jeg begynte her fikk jeg litt sjokk. Det fantes jo ingen som kunne fortelle meg hva jeg kunne gjøre med utdannelsen min. Det var vel derfor jeg begynte å engasjere meg i arbeidsutvalget også. Jeg har egentlig stikki nesa mi i alt jeg kan.

Et raskt søk på nett kan bekrefte dét. Ikke bare har Lisa vært leder for fagutvalget, studentutvalget og arbeidsutvalget. Hun har også skrevet en rekke artikler og drevet en stor litteraturblogg på fritiden.

Hvor kommer dette overskuddet fra?

– Tja. Jeg synes det faglige alltid har vært interessant, men det har vært hakket mer interessant med studentutvalg. I fadderuka ble vi fort en gjeng som likte å finne på ting sammen. Snart ble det sosiale til faglige engasjement. Vi begynte i fagutvalget hele gjengen. Jeg var heldig sånn sett. Jeg var omringet av masse engasjerte folk i studietiden. Her har jeg funnet venner for livet. Dessuten fant jeg den store kjærligheten i studentutvalget …

Du får det ikke akkurat til å høres negativt ut å gjøre alt annet enn å sitte åtte timer på lesesalen …

– Hehe, jeg kunne nok brukt mer tid på studiene! Men jeg angrer ikke på prioriteringene. Når det er sagt, ville jeg kanskje hatt en litt annen tilnærming til pensum.

 

På hvilken måte?

–  Man skal jo gjennom en helt fantastisk mengde litteratur! Som bachelorstudent pløyde jeg meg gjennom stoffet og forsøkte å få full oversikt med en gang. Nå i ettertid er det masse jeg kunne tenke meg å lese om igjen. For eksempel har jeg lyst til å lese Faust igjen. Som student tenkte jeg: «Gurimalla, hva er dette for noe rare greier, hvorfor skal vi lese dette?» Nå stiller det seg ganske annerledes. Idag ville jeg fokusert mer på hvert enkelt verk. Tatt meg bedre tid.

Opplever du at studentene på HF har samme tilnærming til stoffet som du hadde?

– Både og. Noen frykter mengden pensum. Men det er jo forskjell på folk. Det finnes dem som har lyst til å komme seg gjennom og forstå mest mulig på kortest mulig tid. Andre derimot, bruker lang tid på å lese. De leser gjerne verket flere ganger. De ønsker å forstå ett verk før de går videre til et annet.

Du har jo skrevet en master også. Var du noen gang i tvil om hva du skulle skrive om?

– Ja. Men så begynte jeg å skrive prosjektskissen. Iløpet av de obligatoriske emnene før masteroppgaven skjønte jeg hva jeg helte mot.

Har du noen tips til hvordan man kan gå frem for å finne ut av det?

– Les masse! Jeg noterte meg avsnitt og sitater jeg syntes var interessante av både teoretikere og skjønnlitterære forfattere. Etterhvert har man samlet opp en stor bolk man kan velge og vrake i. Selvsagt etter å ha fått stoffet på avstand. Avstand er viktig. Få avstand til stoffet, ellers blir du blind.
Men det var altså det jeg gjorde. Jeg åpnet et word dokument og skrev ned alt jeg syntes var interessant. Etterhvert som jeg leste og noterte, samlet jeg opp en rekke bruddstykker som ikke lignet noen ting. Det var verdens verste dokument å lese! Men dokumentet gav jo også en pekepinn på hva jeg faktisk var interessert i. Tekstbrokkene blir en stemme som følger en …  Hos meg var det kjønn som gikk igjen.  Til slutt skrev jeg en master om kjønn og kjærlighet.

28336607_10204287770309894_418313025940798384_o
God stemning på førstekonsulentens kontor.

Hva tenker du har vært avgjørende for ditt valg av studieretning?

– Individet. Jeg begynte faktisk å studere psykologi da jeg kom til Bergen. Det var interessant nok dét, men så skjønte jeg at litteraturen hadde en mer interessant tilnærming til individet enn det psykologien nødvendigvis har. Jeg har alltid vært interessert i folk, og det er vel det jeg forsøker å komme i dybden av når jeg leser. Hvem er alle disse menneskene jeg leser om?

Den glødende interessen for litteratur har Lisa delt med andre gjennom sin populære litteraturblogg bokfiol. Per dags dato har Instagramkontoen over 3000 følgere.

– Jeg ble veldig overraska over at det faktisk funker å ta bilde av bøker og si hva jeg syntes om dem. Folk syntes visst det er interessant!

Har du fått respons fra forlag og forfattere også?

– Ja, stadig vekk! Det er rågøy! Den første tiden ble jeg overraska over at forlagene faktisk var interessert i å sende meg bøker slik at jeg kunne skrive om dem. Det var stas. Men jeg tror ikke min stemme er den som runger høyest. Jeg liker å holde det på et rolig nivå. Dessuten har jeg en veldig spesifikk stil som jeg holder meg til.

Ja, når jeg scroller nedover kontoen din ser jeg en klar sammenheng mellom croissanter, tulipaner og bøker?

Hehe, ja! Jeg er litt ambivalent til mitt eget opplegg der. Det er jo veldig mange som synes at det der er himla teit. Men det er helt greit for meg at snobbete litterater syntes det er fjollete å ta bilder av en bok og en blomst.

Du gjør det jo tilgjengelig i det minste …

– Ja. Veldig mange kloke ord blir oversett fordi man fremstiller det på en lite hensiktsmessig måte. Så ja. Jeg dras vel heller mer i den retning av at jo flere som leser bøker generelt, jo bedre. Jeg kommer nok aldri til å legge ut en bok av Lucinda Riley heller, men på instagram skriver jeg nok mer om bøker jeg tror flest mulig kommer til å like.

Du utelater visse titler altså?

–  Av og til. Jeg prøvde meg på et innlegg om lykke-per her om dagen, men det blir bare ikke likes asså … Jeg velger bøker jeg tror kan nå ut til dem som følger instagram-kontoen. Når jeg selv scroller på instagram, er jeg ikke interessert i å lese en litterær avhandling. Og det er vel her noe av kritikken kommer inn: Det er enkle bilder og enkel tekst, og man kommer ikke i dybden av litteraturen. Men det er jo heller ikke poenget med Instagram.

Hvor ser du deg selv om noen år? Skal du fortsette å formidle litteratur, eller drømmer du kanskje om å gi ut en bok selv?

– Nei, jeg drømmer ikke om å gi ut en bok. Jeg er vel en av få, hehe. Jeg vil mye heller finne en god forfatter. Jeg prøver å finne glemte og kjente forfattere som ikke kommer frem i lyset, som jeg synes er gode. Jeg vil heller gjøre dét, enn å skrive en middelmådig bok.

Til opplysning:

Førstekonsulent Lisa Dalby er å finne på kontoret sitt fra 7 om morgenen. Men ikke kom for sent. Hun pleier som regel å dra hjem i 15-tiden.

– Jeg må jo rekke å ta instagrambilder i dagslys, sier hun og gliser.

Ingen tvil om at det humanistiske fakultetet huser den råeste førstekonsulenten i byen!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s