En kaffe med Anne Beate Maurseth!

I fagutvalgets intervjuserie «en kaffe med … » blir vi bedre kjent med administrasjonen på det humanistiske fakultet. Er en halvtimes kaffeslabberas det man trenger for å komme litt nærmere de O store? Det vil vise seg …

Følg med på serien de neste ukene!

Andre ut i rekka er Anne Beate Maurseth.

– Om du har blikk for det så vil du legge merke til at veldig mange litterære tekster bruker spill på ulike måter, sier Maurseth. Fagutvalget har møtt henne over en kaffe.

Anne Beate Maurseth er professor i litteraturvitenskap og prodekan for forskning og formidling ved HF. Vi møter henne i universitetsaulaen på Godt Brød for å ta en kaffe og høre om hennes akademiske bakgrunn, samt hennes ganske så omfattende kompetansefelt og forskningsområder.

Maurseth ankommer … og meddeler at hun har glemt både mobil og kort hjemme og at det har gått slag i slag i dag. Ikke uvanlig for en professor og prodekan med stappfulle dager og mye på agendaen.

IMG_9691

Foto: Hanna Hårsaker Nakken

Tekst: Vera Erichsen Bjorøy

– Jeg synes det første studieåret i Trondheim var det aller mest spennende. Jeg visste veldig godt fra før av at det var litteraturvitenskap jeg ville studere. Det var gøy å lese all den litteraturen, og jeg møtte utrolig mange interessante mennesker. De som hadde studert i to år syntes jeg var veldig voksne, utrolig erfarne og kompetente og sånn, men det går jo fort, det skjønner man etter hvert. Det å få tid til å lese, studere og ha den friheten var veldig moro. Og det å streve med teoretiske problemstillinger. Jeg hadde for eksempel aldri hørt om post-strukturalisme før jeg begynte å studere. Å lese seg opp på alle sånne fremmedord var veldig spennende.

Hvor gikk veien videre etter dette?

– Jeg var i Trondheim i ett år og dro deretter til Bergen for å ta mellomfag i litteraturvitenskap, ettersom det ikke fantes i Trondheim. Et mellomfag på den tiden varte jo ett semester og da var det undervisning de første 14 dagene og så ble vi i grunn overlatt helt til oss selv. I arbeidet med semesteroppgaven og tiden fram til muntlig eksamen ble jeg nødt til å være mer selvstendig, og det var jo for så vidt fint det, men det ble jo ikke helt den samme faglige driven. Man ble nok mer overlatt til seg selv da enn det dere blir nå. Det er kanskje litt vanskeligere å være frifant nå. Etter dette tok jeg noen flere fag også dro jeg til Danmark for å studere idehistorie. Så tok jeg hovedfag, som for så vidt tilsvarer dagens master.

Hvordan kom du fram til hvilke fagområder du ville gå videre med?

– Jeg ble sendt til Frankrike av veilederen min fordi jeg hadde et emne på hovedfag som krevde at jeg kunne fransk. Så da lærte jeg meg språket og skrev da en oppgave i Frankrike om dikterfilosofen Maurice Blanchot. Da jeg skulle skrive doktorgrad lurte jeg på om jeg skulle jobbe videre med det jeg kunne, eller om jeg skulle begynne på noe nytt, og da valgte jeg opplysningstiden. Jeg ble nok litt påvirket av miljøet. Det var nemlig et godt miljø for 1700-tall i Trondheim da jeg ble stipendiat, noe som var veldig oppmuntrende for meg.

Hva skrev du doktorgraden din om?

– Om Denis Diderot som jeg også har skrevet to bøker om. Den ene er på fransk og den andre på norsk. Den første er en bearbeidet versjon av doktoravhandlingen min som er skrevet på fransk og er forskningsrelatert, og den andre boka, Opplysningstidens sjonglør, er på norsk. Den er nok mer for de som ikke kan så mye om Diderot. Selv om den er et forskningsbidrag så er den litt større anlagt med større grad av formidlingskarakter.

Du har også undervist i California. Hvordan var det, spesielt i forhold til her i Norge?

– Ja, jeg fikk tilbud om jobb der som assistant professor i fransk og litteraturvitenskap. Jeg hadde stillingen i ca åtte år og fikk «tenure», altså fast stilling. Samtidig hadde jeg en delvis forskerstilling i Norge, så jeg dro litt fram og tilbake. Det å undervise der i forhold til her er veldig annerledes. Det var alt fra veldig små, til veldig store grupper. Norske studenter er helt klart like voksne og selvstendige, i tillegg er de nok mer kritiske enn de amerikanske. De amerikanske studentene hadde nok mer den innstillingen av at de kjøper en vare når de går på universitetet, og de vil gjerne vite: «Hva kan jeg gjøre for å få varen jeg har betalt for?». Det var ikke sånn for alle, men det var nok større grad av den innstillingen der enn her.

Per dags dato jobber du som prodekan, men hva går det egentlig ut på?

– Jeg har stillingen som prodekan for forskning, formidling og forskerutdanning. Det handler om å tilrettelegge gode prosesser, og å få styrt vår virksomhet slik at vi blir bedre på forskning, formidling- og forskerutdanning. Nå er det mye fokus på at vi må få inn flere store prosjekter, såkalt eksterninntjening. Vi jobber med å identifisere de miljøene vi har her på HF som er motiverte og som har forutsetningene for å søke om store midler, og å tilrettelegge for at de faktisk søker!

– Som vitenskapelig ansatt både underviser man, og så skal man forske i tillegg. Vi sørger for at det er best mulig vilkår for å forske, og at man faktisk forsker da, i den tiden man skal det, sier hun med et smil.

– Nå er det jo blitt veldig mye fokus på forskergrupper, og da er det ikke sånn at en professor kan sitte borte for seg selv og forske, men forskningen blir sett på som et kollektivt anliggende. Det å være i et fellesskap, utveksle ideer og å ha med rekrutter, gjerne også studenter, inn i forskningen er positivt.

Vi jobber også med at vi skal ha fakultetsvise PH.D.-programmer. Nå skal det designes et forskerutdanningsprogram som gjelder for HF, før har det nemlig bare vært ett for hele universitetet. Det innebærer blant annet at vi diskuterer hva som er spesielt med å ta en doktorgrad innenfor humanistiske fag, og det tar ganske mye energi.

Du er med i en forskergruppe selv?

– Ja, jeg er med i 1700. Vi har en kjempedårlig nettside sier hun, og ler.

– Vi er en gruppe som jobber med opplysningstiden, bestående av ansatte fra nordisk litteratur, historie, litteraturvitenskap og jus. Miljøet på nordisk har jobbet mye med Holberg, og jeg med fransk 1700-tall, i tillegg har vi med noen som kan tysk og engelsk 1700-tall. Vi har også med noen stipendiater. For tiden har vi en som er ansatt for å skrive en prosjektsøknad, slik at vi forhåpentligvis kan få til et prosjekt etter hvert. Vi har holdt på et par år, men med litt ulik aktivitetsstrøm, og det står egentlig mest på tid hva vi får til. Dekanen vår Jørgen Sejerstedt og jeg er jo ledere av forskergruppen, men nå som vi ikke har mye tid så må noen andre dra litt av lasset.

Det er blant annet interessen for spill og litteratur vi i fagutvalget har lyst til å høre mer om, etter en forelesning om Racines Fedra der Maurseth i en artig sidenote hadde med en skjermdump av et videospill om mytologi i powerpointen, og nevnte spill i litterær kontekst i forbifarten. Etter litt undersøkelse viser det seg at dette er et av hennes forskningsområder og vi gleder oss til å høre om hvorfor …

Kan du fortelle litt om interessen din for spill i litterær kontekst?

– Kjempespennende tema altså, sier hun og ler.

– Om du har blikk for det så vil du legge merke til at veldig mange litterære tekster bruker spill på ulike måter. Av og til blir det en viktig drivakse for en fortelling. Det finnes jo en rekke eksempler på det, blant andre Dostojevskis Spilleren og Nabokovs Forsvaret som handler om en sjakkspiller. Spillmotivet blir viktig for den narrative konstruksjonen av hele fortellingen. Det finnes også en rekke romaner som tar opp spill på en mer indirekte måte, der det speiles hvordan tilfeldighetene skjer i et liv. Romanen prøver ofte å få en forklaring på hvordan tilfeldighetene styrer et liv, slik at man etterpå kan fortelle om dem med nødvendighet. Spillmotivet kan være egnet for å iverksette en slik type refleksjon.

– Spill handler jo alltid til en viss grad om tilfeldigheter. Det er noen strukturer i spill-logikken og litteratur-logikken som kan utfylle hverandre. Dette kan sees spesielt på 1700-tallet, hvordan de bruker spillmotivet, som jo er ganske interessant fordi det da oppsto en ny oppfatning om hva tilfeldighet er. Før dette var gjerne tilfeldigheter oppfattet som noe som var styrt av forsynet, av Gud. Men på 1700-tallet får man en mye mer verdslig, sekulær, vitenskapelig og rasjonalistisk forståelse av tilfeldighetene. De tenkte på en måte at dersom man bare visste nok, ville det være mulig å få bukt med tilfeldighetene og eliminere dem. Tilfeldigheter har alltid blitt sett på som noe som truer den etablerte orden, så hvis man får bukt med tilfeldighetene så vil man kunne få en mye mer rasjonell og ordentlig verden. Pascals sannsynlighetsregning er for eksempel et klart forsøk på dette. Samtidig med dette kom romanen som litterær sjanger, og romanen feirer jo tilfeldighetene hele tiden. Så der har vi altså en slags spenning mellom opplysningstidens ønske om å være mest mulig rasjonell, og samtidig tidens fascinasjon for romanen og fortellingen. Både fornuftens og følelsens ordre, det rasjonelles og det irrasjonelles orden. Det å se på spillmotivet får virvlet opp mange litteraturhistoriske momenter som jeg synes er veldig spennende.

Dette med spill i litterær kontekst har Maurseth hatt et seminar om tidligere, og det skal hun forhåpentligvis ha igjen. Da stiller i hvert fall vi opp!

Har du ellers noen tips til studentene og eventuelt aspirerende akademikere?

– Dere må komme dere ut! Reis ut på utveksling. Det er mitt beste tips. Det å få med seg hvordan det er andre steder er viktig, og det å lære seg språk.

Ellers er det selvfølgelig lurt å mobilisere et faglig miljø og organisere egne kollokviegrupper.

– Du må like det du holder på med, være kritisk og banebrytende. Ikke gjør det som alle andre gjør. Jeg vil jo også gjerne anbefale dere å lese eldre litteratur. Der har vi ikke for mye kompetanse altså, og hvis man skal gjøre seg gjeldende og kunne konkurrere om stillinger, så må man vise at man har kompetanse som ikke alle andre har. Det å kunne språk og eldre litteratur er i ferd med, vil jeg tro, å bli en mangelvare. Det er mange som skriver masteroppgave om nyere norsk litteratur og da konkurrerer man jo med alle på nordisk i tillegg.

En knapp time er gått, og vi takker for den gode samtalen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s